Var med som turleder for en gjeng på 13 i tillegg til meg og Arnstein fire dager med utgangspunkt i Selhamarhytta i østre Stølsheimen. Gjengen besto av mennesker av ulike nasjonaliter; Etiopia, Eritrea, Syria +++ og erfaringen med norske fjell var varierende. At dette var det første møte med norske fjell for et flertall av deltakerne var tydelig når enkelte stilte opp i støvletter, fotballsko og med koffert.
Mandag:
Det er skikkelig gråvær med tett regn når vi kjører oppover mot Vikafjell i fra Voss. Vannet skylder på enkelte steder over veien og tåken henger tett. Klokken 12.00 har vi ett minutt stillhet for å minnes 22/7. Når vi ankommer Vikafjell er det lettere, men fortsatt regn. Taxien (Med den hyggeligste taxisjåføren jeg har møtt) slipper oss av litt ovenfor Selhamarvatnet. Det blir utlån av sko og klær til de som ikke er godt nok kledd. Vi bærer så tingene ned til Selhamarvatnet og finner frem den sammenleggbare kanoen som vi skal bruke til å frakte ting frem til hytten. Relativt kjapt innser vi at den er mer komplisert enn vi hadde planlagt og vi tjuvlåner en kano som da ligger der. Jeg og 2 andre tar da ansvar for å frakte utstyr frem til hytten mens resten av deltakerne går innover.
 |
| Kanoen ble fort mer komplisert enn vi haddde tenkt. (Foto: Felleskamera) |
Rundt 1-2 timer senere er det en våt gjeng som er ankommet Selhamar. På hytten er det hyttevaktens sønn som sørger for å innkvartere oss på loftet på hovedhytten og vi har et fantastisk middagsmåltid. Til tross for dårlig vær og "dårlige" klær var det ingen som protesterte i mot en ny kveldstur for å finne telefondekning. I mens padler jeg, en annen og hyttevaktens sønn tilbake til den sammenleggbare kanoen som ligger igjen og bærer den over fjellet tilbake til hytten. Kvelden ble avsluttet med mer mat, kortspill og historier.
Tirsdag:
Det ble en lang natt... Folk snorker og enkelte snorker mer enn andre. Neste natt skal tilbringes i lavvo utenfor. Ellers var været finere denne dagen og det var stort sett opplett med overskyet.
Turmålet for denne dagen er Raudberg (1143moh) og alle er med oppover. Raudberg er det kanskje mest kjente fjellet i øst-stølsheimen og står ut fra den omkringliggende berggrunnen(fyllitt og glimmerskifer) med sin rød-brune farge. Fjellet består av serpentin og fargen får det fra jern og kobber som ruster. Serpentin dannes ved nedbrytning av olivin ved temperaturer under 500°C og en finner også en del serpetin i området. På sør siden, går veien inn mot det som tidligere var et lite brudd for å ta ut rent talkum. På veien besøkte vi også grytebergjet hvor man tidligere tok ut gryter i fra en liten forekomst med kleberstein. Uferdige emner står fortsatt igjen og dette er en forholdsvis kjent "attraksjon" på veien mot Selhamar.
En utfordring som gjaldt hele turen var de stadige fellesbildene. Dette resulterte i at vi på vei opp mot toppen av Raudberget ble delt i to og tåken kom sigende fort. Konsekvensen var at jeg en liten stund måtte bli streng og holde gruppen litt mer i bånd enn ellers. På vei mot toppen hørte vi rop bak oss og jeg ble selvsagt litt stresset i den troen at vi kanskje hadde mistet noen i tåken. Jeg måtte derfor "parkere" min gruppe og ned og lete. Da tåken lettet viste det seg at gruppen som hadde gått fremst, hadde gått ned igjen, sannsynligvis noen meter i fra hverandre, uten at vi hadde sett hverandre. Dette var et godt eksempel på hvor skummel tåken er.
Kvelden ble brukt i og rundt hytten med kortspill, fisking og andre aktiviteter. Når det gjelder fiskingen var det for mange, første gang de hadde fått fiske med stang. Grunnteknikken gikk stort sett greit, men jeg var i perioder litt nervøs for slukene som gikk litt i alle retninger og på kryss og tvers. Heldigvis kom jeg og andre i fra dette uten en skramme - også fisken, for den bet ikke.
I løpet av kvelden fikk vi i stand kanoen og lavvoen etter litt om og men. Jeg hadde da noen turer rundt selhamarvannet og de som ville fikk prøve å være i båt/kano. Også her for første gang og balansen var nok ikke helt på topp der de tvilholdt seg i rekken. Inn og ut av kanoen var også en utfordring der flere forsøkte å "hoppe" inn og ut av kanoen. Alle kom seg likevel tørskodde i land.
Det ble etterhvert ganske fullt på hytten og det var til slutt 54 stykk som overnattet i tillegg til en del dagsbesøk. Mye småbarnsfamilier, men sosialt klaffet dette kjempegodt og det virket som om alle trivdes.
Onsdag:
Vi var tre stykk som flyktet fra snorkingen og inn i lavvoen, dette hjalp likevel når en av oss viste seg å være en aktiv snorker Jeg la umiddelbart planer for å returnere han til hovedhytten.
Søvnmangel til tross. Været var fantastisk med blå himmel og sydenvarmt (etter min mening!). Turplanen for i dag var rundt Raudbergvannet og Vassøyane. Tidligere var dette to seperate vann, men etter reguleringen med demning i sør-enden av Vassøyane er dette blitt til kun ett stort vann. Flere vandrere med gamle kart har nok her fått seg en overaskelse når de ikke lengre har kunnet krysse rett over. Resultatet er to timers ekstra gange til Selhamar eller videre østover.
Fra Selhamar gikk vi nordover mot Raudberget før vi tok av i fra stien tilbake mot Bjergane, i retning mot Åsedalen og Rappen. Her hadde vi et kort introduksjonskurs i bruk av kart og kompass og enkel navigering (krysspeiling og marsjretning). I uren, på nordsiden av Raudberget, gikk jeg og en av deltakerne tilbake mot hytten hvor en liten gjeng hadde blitt igjen pga. diverse småskader (Slitasje+++), resten gikk turen rundt. På hytten ble det da mer fisking, kortspill, kanopadling og andre aktiviteter.
Ut på ettermiddagen kommer en av deltakerne løpende og fortalte at det var en som hadde fått litt problemer med rygg og knær. Det ble derfor en kanotur på meg ned mot demningen ved Vassøyane for å plukke opp denne personen. Fordi alle sto og vinket og skulle hilse vart det litt problemer med å finne ut nøyaktig hvor denne personen var, men til slutt kom vi oss nå tilbake til Selhamar.
Et av mine "store" øyeblikk på denne turen er forøvrig når jeg i jakten på en av deltakerne preserer å komme med setningen: "Oh,not you, you're just another black guy" hvorav jeg med min solbrente nakke blir omdøpt til "Redneck". Til mitt forsvar er folk med svart hud veldig like når man bruker solbriller!
Middag, mer fisking, badminton osv. Fortsatt ingen fisk. Ikke for oss og ikke hos andre som bodde på hyttene.
Litt dramatikk blir det også på kvelden når en av deltakerne, alene, velter i kanoen midt ut på Selhamarvatnet og da selvfølgelig uten redningsvest. Hyttevakten svømte da ut og fikk hentet både kanoen og personen, men ene setet får status som savnet. Personen er selvsagt våt og får litt kjeft for mangel på redningsvest. Resten av kvelden foreløper uten dramatikk.
Det ble en lang natt... Folk snorker og enkelte snorker mer enn andre. Neste natt skal tilbringes i lavvo utenfor. Ellers var været finere denne dagen og det var stort sett opplett med overskyet.
Turmålet for denne dagen er Raudberg (1143moh) og alle er med oppover. Raudberg er det kanskje mest kjente fjellet i øst-stølsheimen og står ut fra den omkringliggende berggrunnen(fyllitt og glimmerskifer) med sin rød-brune farge. Fjellet består av serpentin og fargen får det fra jern og kobber som ruster. Serpentin dannes ved nedbrytning av olivin ved temperaturer under 500°C og en finner også en del serpetin i området. På sør siden, går veien inn mot det som tidligere var et lite brudd for å ta ut rent talkum. På veien besøkte vi også grytebergjet hvor man tidligere tok ut gryter i fra en liten forekomst med kleberstein. Uferdige emner står fortsatt igjen og dette er en forholdsvis kjent "attraksjon" på veien mot Selhamar.
 |
| Serpentin med lokal flora(Foto: Felleskamera) |
En utfordring som gjaldt hele turen var de stadige fellesbildene. Dette resulterte i at vi på vei opp mot toppen av Raudberget ble delt i to og tåken kom sigende fort. Konsekvensen var at jeg en liten stund måtte bli streng og holde gruppen litt mer i bånd enn ellers. På vei mot toppen hørte vi rop bak oss og jeg ble selvsagt litt stresset i den troen at vi kanskje hadde mistet noen i tåken. Jeg måtte derfor "parkere" min gruppe og ned og lete. Da tåken lettet viste det seg at gruppen som hadde gått fremst, hadde gått ned igjen, sannsynligvis noen meter i fra hverandre, uten at vi hadde sett hverandre. Dette var et godt eksempel på hvor skummel tåken er.
 |
| Tåke og en smått bekymret turleder (Foto: Felleskamera) |
Kvelden ble brukt i og rundt hytten med kortspill, fisking og andre aktiviteter. Når det gjelder fiskingen var det for mange, første gang de hadde fått fiske med stang. Grunnteknikken gikk stort sett greit, men jeg var i perioder litt nervøs for slukene som gikk litt i alle retninger og på kryss og tvers. Heldigvis kom jeg og andre i fra dette uten en skramme - også fisken, for den bet ikke.
I løpet av kvelden fikk vi i stand kanoen og lavvoen etter litt om og men. Jeg hadde da noen turer rundt selhamarvannet og de som ville fikk prøve å være i båt/kano. Også her for første gang og balansen var nok ikke helt på topp der de tvilholdt seg i rekken. Inn og ut av kanoen var også en utfordring der flere forsøkte å "hoppe" inn og ut av kanoen. Alle kom seg likevel tørskodde i land.
Det ble etterhvert ganske fullt på hytten og det var til slutt 54 stykk som overnattet i tillegg til en del dagsbesøk. Mye småbarnsfamilier, men sosialt klaffet dette kjempegodt og det virket som om alle trivdes.
Onsdag:
Vi var tre stykk som flyktet fra snorkingen og inn i lavvoen, dette hjalp likevel når en av oss viste seg å være en aktiv snorker Jeg la umiddelbart planer for å returnere han til hovedhytten.
Søvnmangel til tross. Været var fantastisk med blå himmel og sydenvarmt (etter min mening!). Turplanen for i dag var rundt Raudbergvannet og Vassøyane. Tidligere var dette to seperate vann, men etter reguleringen med demning i sør-enden av Vassøyane er dette blitt til kun ett stort vann. Flere vandrere med gamle kart har nok her fått seg en overaskelse når de ikke lengre har kunnet krysse rett over. Resultatet er to timers ekstra gange til Selhamar eller videre østover.
Fra Selhamar gikk vi nordover mot Raudberget før vi tok av i fra stien tilbake mot Bjergane, i retning mot Åsedalen og Rappen. Her hadde vi et kort introduksjonskurs i bruk av kart og kompass og enkel navigering (krysspeiling og marsjretning). I uren, på nordsiden av Raudberget, gikk jeg og en av deltakerne tilbake mot hytten hvor en liten gjeng hadde blitt igjen pga. diverse småskader (Slitasje+++), resten gikk turen rundt. På hytten ble det da mer fisking, kortspill, kanopadling og andre aktiviteter.
 |
| Ikke alltid lett å være "hvit" (Foto: Felleskamera) |
Ut på ettermiddagen kommer en av deltakerne løpende og fortalte at det var en som hadde fått litt problemer med rygg og knær. Det ble derfor en kanotur på meg ned mot demningen ved Vassøyane for å plukke opp denne personen. Fordi alle sto og vinket og skulle hilse vart det litt problemer med å finne ut nøyaktig hvor denne personen var, men til slutt kom vi oss nå tilbake til Selhamar.
Et av mine "store" øyeblikk på denne turen er forøvrig når jeg i jakten på en av deltakerne preserer å komme med setningen: "Oh,not you, you're just another black guy" hvorav jeg med min solbrente nakke blir omdøpt til "Redneck". Til mitt forsvar er folk med svart hud veldig like når man bruker solbriller!
Middag, mer fisking, badminton osv. Fortsatt ingen fisk. Ikke for oss og ikke hos andre som bodde på hyttene.
 |
| Ingen fisk, iherdige forsøk til tross (Foto: Felleskamera) |
Litt dramatikk blir det også på kvelden når en av deltakerne, alene, velter i kanoen midt ut på Selhamarvatnet og da selvfølgelig uten redningsvest. Hyttevakten svømte da ut og fikk hentet både kanoen og personen, men ene setet får status som savnet. Personen er selvsagt våt og får litt kjeft for mangel på redningsvest. Resten av kvelden foreløper uten dramatikk.
 |
| Liten redningsaksjon på Selhamarvatnet (Foto: Felleskamera) |
Torsdag:
Denne natten foreløper uten snorking og jeg sover godt - bedre enn på... vel, de siste dagene. På morningen henger tåken tykt når vi tar en kort tur mot Tindafjell (1251 Moh.,SØ for Selhamar). Litt skuffet konstaterer jeg også at det kun ligger en sms på vent når jeg skrur på mobilen.
Mer imponerende er det derimot når den ene deltakeren bestemmer seg for en kjapp løpetur opp på neste topp, Horgi (1028moh). Mens vi står og ser på, løper han ned 500m til dalbunnen og så opp igjen 200m på andre siden uten å slakke av en eneste gang. Om denne fyren begynner med motbakkeløp er det ikke usannsynlig at han starter "Mount Everest Opp" om noen år...
Når vi kom hjem var det rydding og vasking før turen går tilbake mot Kvilesteinsvatnet. Jeg bruker kanoen og har flere turer frem og tilbake med bagasje og deltakere som ikke er i form for turen tilbake. Derifra gikk turen tilbake til Bergen med samme blide taxisjåføren som sist.
I etterkant virker det som om alle har hatt det gøy og at alle nå ivrer etter å komme seg på tur igjen. De fleste ser ut til å skulle delta på byfjellstrimmen eller andre fjellrelaterte aktiviteter.
En annen sak er at mangelen på solkrem har resultetert i et lite hamskifte; både på ryggen og på nesen har huden flasset av.
Denne natten foreløper uten snorking og jeg sover godt - bedre enn på... vel, de siste dagene. På morningen henger tåken tykt når vi tar en kort tur mot Tindafjell (1251 Moh.,SØ for Selhamar). Litt skuffet konstaterer jeg også at det kun ligger en sms på vent når jeg skrur på mobilen.
Mer imponerende er det derimot når den ene deltakeren bestemmer seg for en kjapp løpetur opp på neste topp, Horgi (1028moh). Mens vi står og ser på, løper han ned 500m til dalbunnen og så opp igjen 200m på andre siden uten å slakke av en eneste gang. Om denne fyren begynner med motbakkeløp er det ikke usannsynlig at han starter "Mount Everest Opp" om noen år...
 |
| Et ikke komplett fellesbilde (Foto: Felleskamera) |
Når vi kom hjem var det rydding og vasking før turen går tilbake mot Kvilesteinsvatnet. Jeg bruker kanoen og har flere turer frem og tilbake med bagasje og deltakere som ikke er i form for turen tilbake. Derifra gikk turen tilbake til Bergen med samme blide taxisjåføren som sist.
 |
| Nesten komplett fellesbilde + sønnen til hyttevakten (Foto: Felleskamera) |
En annen sak er at mangelen på solkrem har resultetert i et lite hamskifte; både på ryggen og på nesen har huden flasset av.
No comments:
Post a Comment